Respekt for dyr, hva innebærer det i praksis?

I den engelske ordboken “Longman Dictionary of Contemporary English” definieres respekt blant annet som “to be careful not to do anything against someone’s wishes.”
I van Dales nederlandske ordbok står under “å respektere”:

  1. Å vise respekt (for) => å ta noen på alvor
  2. Å behandle (en sak) med ærbødighet => å vise vørdnad
  3. Å vise vørdnad for vedtekter => å etterleve

Det virker så lett: å ta noen på alvor. For dyr gjelder i tillegg at det sies om dem at de har vesentlig verdi. Hva innebærer da “respekt for dyrets vesentlige verdien” eller “hvordan kan vi kjenne til dyrets ønsker”?
Spør 100 mennesker om de har respekt for dyr, da vil alle svare ja. Ber de samme mennesker om å gi en definisjon av respekt, og mange vil ikke komme videre enn omskrivelser som ligner opplysningene i van Dales ordbok. Men når du forelegger 100 situasjoner, som veksler i hvilken måte dyr blir brukt, så skal du finne enighet om menneskets oppførsel viser respekt eller ikke. Et eksempel: er det å hogge nebbene på høns for å unngå aggressiv pikking en ytring av mangel på respekt for høna? Det er en krenking av dyrets kroppslige integritet, men hvor alvorlig er det? Eller er det å klippe grisehaler for å unngå at grisene biter av hverandres haler når de blir større en mangel på respekt for det unge dyret?
Ordet respekt brukes altfor lett, men er ingen rettesnor for mange for å komme til likelydende avgjørelser i omgangen med dyr. Derfor et forslag om å definiere “å respektere” som “å ligge mellom å være opptatt og å holde nok avstand.” Liksom i  etikette handler det om å vise interesse for den andre, men ikke å spørre alt mellom himmel og jord. Det å respektere har alt å gjøre med å ta vare på ens egen og andres grenser på frihet.  Gi andre, også dyr, nok rom for å være seg selv. I tilfellet av landbruksdyr: gi dyr den omgivelsen der de også har muligheter til å oppføre seg på en naturlig måte.  Gi et dyr rom for å rote i en havnehage, da er det heller ikke nødvendig å klippe dyrets hale eller nebb.

     

Frihetens sentrale betydning

Når vi ser på vårt rettsystem, så prøver vi å tilpasse rett på frihet på mennesker selv. I de viktigste og første 17 lovparagrafer som vår grundlov kjenner, de klassiske menneskerettigheter, forsøkes det å garantere rett på frihet til alle mennesker i like måte. Den som leser paragrafene og forestiller seg at vi tillegger like rettigheter til dyr, vil se at noe lignende er godt mulig. Vi trenger bare (i romsligere grenser enn nå) å la dyret være fri. Når et dyr ikke har lov til å oppføre seg naturlig og fri, da er det , tross god pleie, en form av dyremishandling. Det faktum at avlspurker blir lagt i korte lenker i måneder, er et skrekkelig eksempel på krenkelse av deres bevegelsesfrihet. I paragraf 15 i grundloven står at “unntatt ved de tilfeller som bestemmes i loven, skal ingen miste sin frihet.” Hvilken forbrydelse har en avlspurke begått at den må leve med for mange dyr i et lite, usunn rom? Det fører, liksom hos mennesker, til kjedsomhet og aggresjon.

 

Et annet eksempel: i paragraf 11 i grundloven beskrives lov på kroppslige integritet.  Det å trekke eller klippe tenner, eller å kastrere unggris (alt uten bedøving) kan bli kalt for et brudd på denne friheten. Det å skille ku og kalv rett etter fødsel er en form av behandling som objekt. Kalvens funksjon er det å stimulere mjølkeproduskjon hos mora. Deretter blir kalven gjort ferdig til slakten så fort som mulig. Liksom hos mennesker burde dyrerettigheter bli garantert med de samme 2 konseptene: frihet og likhet (for alle dyr). Det faktum at dyrets oppførsel kommer enda mer fra determinasjon enn at det er tale om fri valg, spiller ingen rolle i rett på frihet.